Er det greit å delta på trofejakt?

Biodiversitet

Gry Støvind Hoell | 24/04/12 | Oslo

På Zoologisk museum, NHM i Oslo åpner en ny utstilling kalt "Hodejegere" 27. april 2012. Storviltjakt i eksotiske strøk er kostbart, vanskelig og noen ganger farlig. Troféene jegeren frakter hjem er symboler på ferdighet, makt og styrke. Mange naturhistoriske muséer bygger på gamle trofésamlinger. Også Naturhistorisk museum i Oslo har betydelige samlinger av jakttroféer. Mange av de eksotiske dyrene i utstillingene og samlingene stammer fra jaktekspedisjoner.

Dagens organiserte, kommersielle troféjakt har imidlertid flere aspekter. En positiv side ved troféjakten, er at inntekter fra jakten kan gjøre det mer lønnsomt for fattige land å bevare naturområder enn å bygge dem ned. Troféjakt kan imidlertid utgjøre en trussel mot en art, hvis dyrebestanden ikke beskattes på en biologisk riktig måte. Jakten vil også påvirke artens evolusjon ved at de største og flotteste dyrene fjernes fra bestanden. Hodejeger tar deg gjennom jakttradisjoner, utstopping – og hvordan dyret ender opp i samlinger på muséer, eller på din vegg. Utstilling er basert på en samling troféer donert til musèet av jegeren Olaf Holm Hellenes.

Jakt på større ville dyr, som elefanter, nesehorn, bjørner og store kattedyr er spesielt attraktive som troféer, men også jakt på ulv, gnu, elg og vannbøffel blir rangert svært høyt. I deler av verden er også arter som tiur rangert høyt til tross for at den i Norge og Sverige er svært vanlig. Jakten ses på som en tvekamp mellom jegeren og byttet, og troféet er det endelige beviset på at jegeren seiret.

Tidligere var det vanlig å stoppe ut dyrets hode, støttenner, gevir eller lignende. Disse ble oftest montert opp på et skjold av edeltre og hengt strategisk på en vegg i hjemmet eller andre steder. Utover på 1960-tallet fikk denne typen troféer et stadig dårligere rykte. I det moderne media fremstilles jakten som bestialsk og usportslig selv om selve jakten neppe avviker fra annen jakt på annen måte enn at disse dyrene ikke blir brukt som mat.

Troféjakt er fortsatt vanlig og lovlig mange steder. I Zimbabwe er anslagsvis prisen (2004) for å nedlegge en leopard US$ 3 250 og ei hannløve US$ 5 500. I tillegg kommer en dagpris på ca. US$ 500-1 000. Om dyret står på CITES liste over arter med handelsrestriksjoner må man gjerne betale ekstra. Flere norske aktører tilbyr slike jaktturer, og selvom vi hører lite om det, er det ganske mange som benytter seg av tilbudene.

Hvorfor driver noen med troféjakt? Hvorfor er noen så i mot det? Er det greit å skyte dyr man ikke skal spise? Hva med dyr som er sjeldne? Hvorfor/hvorfor ikke?

Dette er en gylden anledning til å ta opp dette som tema i klasserommet. Ved å søke på trofejakt på nett får man mange treff! Her er noen av dem:

Arrangører og troféjegere: http://www.trofejakt.no/, http://www.namibiajakt.no/, http://www.safarimax.no/

http://www.huntinghouseofcanada.com/black_bear_hunting/black_bear.html

Imot trofejakt: http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=1855, http://origo.no/-/bulletin/show/358915_slutt-aa-selge-trofejakt-reiser

Utstillingen på Naturhistorisk museum i Oslo: http://www.nhm.uio.no/besok-oss/utstillinger/skiftende/hodejeger/index.html

Kommentarer

Det er ingen kommentarer. Bli den første til å legge inn din kommentar nedenfor.
Øsnker du å gi din kommentar? Da må du registrere deg her.

login_sign_in      login_join

Tilgjengelighet

              

Støttet av

  Share on Facebook