Er det greit å bruke sprøytemidler?

Botanikk | Biodiversitet

Gry Støvind Hoell, gry@hoell.no | 24/08/12 | Oslo, Norge

Bøndene bruker sprøytemidler for å fjerne ugress og for å hindre angrep av skadedyr og sopp. Noen steder sprøytes det for å få bukt med fremmede, uønskede arter som kanadagullris eller rynkerose som kan være vanskelige å bli kvitt på annen måte. Mange steder er det behov for skjøtsel på steder som gror igjen, for eksempel langs veier og jernbanespor.

Det kan i mange tilfeller være vanskelig å holde ugess unna jordene kun ved luking, eller å holde skadeinsekter osv unna avlingene. Å holde vegetasjonen godt nok nede langs veier og jernbanespor kan være en kjempejobb fordi vegetasjonen raskt vokser opp igjen. Men kan det forsvare at det sprøytes som det gjør?

Jernbaneverket skriver selv på sine nettsider i august 2012: «Fra natt til 8.august og i åtte uker fremover vil Vestfoldbanen være nattestengt fra mandag til fredag. Mellom Drammen og Kobbervik vil det bli gjort kontrollmålinger etter renseverket som ble kjørt i 2011. Det skal også foregå vegetasjonsrydding mellom Galleberg og Holmestrand i løpet av disse ukene. Ved rydding av vegetasjon blir vegetasjon fjernet i en radius på 12 meter fra jernbanesporet, og deretter blir det sprøytet for å unngå at busker og trær vokser opp igjen.»

Vet vi at sprøytemidlene kun virker på de artene og de individene vi ønsker å fjerne, eller kan sprøytingen ha effekt også på andre arter? Det er ikke så mange år siden DDT var den store redningen og ble brukt i stor skala. Det viste seg å føre til store skader som man ikke forutså. Vi har kommet langt siden det, og midlene som brukes i dag er ikke på langt nær så skadelige som de en gang var. Men er de ufarlige?

Agnar Kvalbein fra Bioforsk sier i et foredrag:
«En viktig erkjennelse:
Det er umulig å bevise at noe ikke er farlig.
En flue i suppen vil ingen ha.
Det naturlige kan også være farlig.»

Foredraget kan sees her: http://sterf.golf.se/dynamaster/file_archive/111127/7703581f1970ba5b8bfc9ddc55486a14/AKv%20Integrerat%20v%E4xtskydd%20i%20Norden.pdf

Det finnes mange ulike sprøytemidler. De har ulik effekt og påvirker ulike insekter eller planter. De fleste har innvirkning på mer enn de er ment for, slik som de misdannede froskene i Agnar Kvalbein sitt foredrag. To studier publisert i Science 29. mars 2012 antyder sterkt at en gruppe insektmidler kalt neonicotinoider kan være grunn til den store reduksjonen i bie- og humlebestanden flere steder i verden. Forskningsresultatene antyder at denne typen insektmidler antagelig påvirker bienes retningssans, slik at de ikke finner veien hjem. Hos humlene fører det til at dronningene dør. I kolonier der det normalt ville vært 14 dronninger, var det i snitt bare 2 etter at de var utsatt for sprøytegiften. Dette fører til en dramatisk nedgang i avkom, som ganske kjapt vil føre til at arter utryddes dersom disse sprøytemidlene fortsatt blir brukt. Disse sprøytemidlene er tillatt å bruke i EU, men flere land har innført restriksjoner mot bruken. Ifølge Mattilsynet er kun ett av disse lov å bruke i Norge, og da kun innendørs. Men dette var kun forskning på tre ulike typer sprøytemidler, hva med alle de andre typene, hvor godt testet er de?

Jernbaneverket bruker ikke den svakeste gifta: http://www.gd.no/nyheter/article6198621.ece, og i tillegg til at gifta er sterk, gjør de tabber som å ikke få inn rødlistede arter i planleggingen i sprøytingen. I sommer (rundt 20. juni 2012) ble en lokalitet med den prioriterte arten dragehode ødelagt av sprøyting langs Dovrebanen http://www.gd.no/nyheter/article6194044.ece. Det skjedde ikke fordi jernbaneverket ikke visste at den fantes der – de har den som forside på av en av deres biomangfoldrapporter fra 2007 http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/2743/Bilogisk_mangfold__1720944a.pdf, samtidig som de var representert på møte om dragehode i Oslo i mai… Er det nødvendig å sprøyte i en radius på 12 meter fra jernbanesporet? Hadde det enda bare vært slått så plantene kunne vokse opp igjen…

Kommentarer

Det er ingen kommentarer. Bli den første til å legge inn din kommentar nedenfor.
Øsnker du å gi din kommentar? Da må du registrere deg her.

login_sign_in      login_join

Tilgjengelighet

              

Støttet av

  Share on Facebook