Kurere “planteblindhet” med en utforskningsbasert tilnærming

Læreplan

Kate Whittington, kate.whittington@bgci.org | 19/08/13 | London

Hørt om "planteblindhet"? Nei, det er ikke en medisinsk tilstand, men et begrep brukt for å beskrive "manglende evne til å se eller legge merke til plantene i ens eget miljø" (først lagt frem av Wandersee og Schlusser i 1998).

Det er et merkelig hvor utbredt dette fenomenet er, særlig gitt viktigheten av planter i hverdagen til alle dyr, inkludert mennesker. Det ville ikke være overraskende om de fleste barn heller vil besøke en dyrehage enn en botanisk hage. Dette er grunnen til at ordet "zoochauvinism" også blir brukt for å referere til folks preferanser for dyr framfor planter – anser dyr som mer interessante, og ser på planter som passiv eller mindreverdig. Denne uttalelsen er særlig utbredt blant skoleelever hvor mange vurderer planter som "kjedelig".

For å bekjempe studentenes oppfatninger av planter som uinteressante, utviklet Nantawanit et al., (2012) et utforskningsbasert undervisningsopplegg som fokuserte på planters forsvarsresponser.

Den viktigste forestilling Nantawanit et al., ville til livs var at planter er passive og ute av stand til å respondere på biologiske stimuli som angrep fra mikroorganismer og planteetende insekter. Som et resultat utviklet Nantawanit et al. en "Fighting Plant Learning Unit" (FPLU) med følgende mål:

Å undersøke effektiviteten av FPLU i å utvikle elevenes konseptuelle forståelse av planters forsvarsmekanismer.
• Å avgjøre om FPLU påvirket elevenes interesse for å studere planter.
• For å fastslå effektiviteten av undervisning innenfor et konstruktivistisk miljø, med en utforskningsbasert tilnærming.

FPLU-en ble prøvd ut i 2008 på en klasse med 31 elever (22 jenter og 9 gutter) i alderen 17-18 år, på en skole i Thailand.

Studentenes forestillinger om planter og deres forsvarsmekanismer ble evaluert én uke før starten av FPLU-en ved hjelp av individuelle intervjuer og en spørreundersøkelse.

The Fighting Plant Learning Unit (FPLU):

FPLU-en besto av fem påfølgende IBSE aktiviteter: engasjement, eksperimentering, datadiskusjon, aktiv lesing og anvendelse, og ble iverksatt av den første forfatteren via seks 120 minutters økter på rad i 2008.

Læreren begynte med å stille to spørsmål: "Kan planter kjempe tilbake?" og "Hvordan kan planter forsvare seg mot patogener?" mens det ble henvist til videoeksempler på planters forsvarsresponser og levende eksemplarer av frukt og grønnsaker infisert med sopp-patogener. Elevene fikk deretter i oppgave å «brainstorme» og presentere for klassen et potensielt eksperiment for å besvare dette spørsmålet.


Students utført så et laboratorieforsøk: infisere chilifrukter med gjær, inkubere dem, observere plantenes respons og ta vevsprøver for å identifisere det kjemiske forsvaret og dets antimikrobielle egenskaper.

 
Læreren diskutert deretter lignende eksperimenter utført av forskere, og ba elevene å forutsi utfallet og legge fram potensielle forklaringer på resultatene. Så evaluerte de sine forklaringer og analysert alternativer.

Til slutt diskuterte elevene sin nye forståelse med sine medelever, utførte aktiv lesing av temaet i tidsskrifter, lærebøker og på nettet, og vurderte potensielle bruksområder for planters forsvarsresponser.

Etter FPLU konstruerte elevene tankekart for å undersøke deres forståelse av faget, og besvarte den samme spørreundersøkelsen som før starten av studien. En uke etter ble 16 studenter tilfeldig valgt til 40 minutters intervjuer for å avgjøre hvordan deres oppfatninger av å studere planter hadde forandret seg, og deres holdning til den pedagogiske tilnærming i FPLU.

Resultater:

Resultatene viste at mer enn 80 % av elevene rapporterte at de satte mer pris på planter og hadde ervervet nytt perspektiv på å lære om planter. De så nå på planter som aktive organismer og hadde fått ny forståelse av deres forsvarsmekanismer. Det er imidlertid verdt å merke seg at 71 % av elevene i denne studien var jenter, og jenter har vist seg å være mer villige til å studere planter enn gutter. Det vil derfor være interessant å gjenta undersøkelsen uten en skjevfordeling av kjønn for å se om det fortsatt kan ha et markert resultat på studentenes interesse og kunnskap om planter. Flertallet av elevene indikert også en preferanse for læring via vitenskapelige undersøkelser og «hands- on» opplevelser i stedet for passivt å motta informasjon.

Så er det håp om at vi kan bygge bro over gapet mellom vår åpenbare kjærlighet til dyr og oppfattelsen av planter som mindreverdige? Denne studien er bare ett eksempel på å tilnærme seg "planteblindhet" i skolen. Hvordan kan man ellers bruke IBSE til å åpne elevenes øyne for viktigheten av og undrene i den botaniske verden?


Foto: http://www.flickr.com/people/tambako/

 

Kommentarer

Det er ingen kommentarer. Bli den første til å legge inn din kommentar nedenfor.
Øsnker du å gi din kommentar? Da må du registrere deg her.

login_sign_in      login_join

Tilgjengelighet

              

Støttet av

  Share on Facebook